Ingenting smaker så godt som maten du spiser utendørs, og mat på bål er ikke noe unntak. Å samles rundt et bål er noe av det hyggeligste familien kan gjøre.
Pølser med brød og lomper er en klassiker og smaker ekstra godt på bål. Det finnes smarte pølsepinner som du kan ta med deg i sekken, eller lag en aktivitet ut av og spikke pølsepinner ute på tur.
Foliepakket mat på bål. kutt opp fisk, kjøtt eller kylling og ha det sammen med grønnsakene dere liker. La barna være med å velge grønnsaker og smake litt underveis, mens du forbereder bålmaten hjemme på kjøkkenbenken. Pakk godsakene i aluminiumsfolie, og vipps så er maten klar for bålet.
Pannekaker. Du blir for populær når du begynner å steke pannekaker over åpen ild. Lag pannekake røre hjemme og hel den over på en flaske. Bruk en grov stekepanne med langt skaft, og ha med stekespade for å snu pannekakene. Det er lurt og ha med litt flytende margarin for at pannekakene ikke skal brenne seg fast.
Pinnebrød er en klassiker som må være på listen. Lag deigen kjapt hjemme og ha det med i en pose. Tvinn det rundt en pinne og stek over gløren.
Juster ambisjonsnivået- noen ganger kan det være helt greit med rett i koppen, pølser eller viltgryte på pose. Forbered så mye som mulig hjemme, ta med ingredienser i tette bokser evt poser.
Pinnebrød er en klassiker. Med ferdig deig i sekken, kan alle steke sitt eget pinnebrød over bålet. Deigen kan også klappes ut til flate brød og stekes i panne.
Pinnebrød på bål
Ingredienser
1 porsjon
4 dl hvetemel
0,5 tsk salt
2 tsk sukker
2 tsk bakepulver
5 ss olje
Ca 1,5 dl vann
Blande sammen det tørre.
Tilsett olje, vann og rør sammen til en glatt, ikke for klissete deig.
Ha litt olje rundt deigen og legg den i en brødpose eller isboks (olje for at deigen ikke skal klistre seg til posen)
Sikk finner og tvinn deigen rundt pinnene.
Stek over glørne. Åpen ild vil gi svartbrent brød. Snu pinnene ofte.
Om få måneder har multisportvognen vært en del av vår aktive familie i snart et år og det er på høy tid at jeg deler erfaringer og oppdagelser vi har gjort oss gjennom disse årstidene med dere, men først bør vi bli litt kjent.
Familien vår består av meg som skriver, Melina, Eirik som er min mann og sammen har vi Niklas som er 17 måneder gammel. Dere vil snart forstå hvorfor denne vognen er noe av det smarteste vi eier og en viktig del av hverdagen vår, og særlig min. Jeg jobber som doktorgradsstipendiat på Institutt for Idrettsmedisin ved Norges Idrettshøgskole. Der møtte jeg min mann, Eirik, da vi startet der på bachelorstudiet i 2008. Resultatet av det ble etterhvert at to over snittet aktive «sportsidioter» slo seg sammen og stiftet familie. Eirik, som er landslagstrener i langrenn for herrer allround, overtalte meg til å begynne med langrenn ettersom min daværende dansekarriere var på hell grunnet en alvorlig ryggskade, og siden har det blitt mye langrenn og mye løping! Siden jeg er halvt gresk går jeg intensjonalt for Hellas og har tre VM-deltagelser bak meg, og i Norge tilhører jeg LYN Ski her i Oslo. Hverdagene består i å jobbe og trene for oss begge og det er et liv vi elsker, eller her bør jeg skrive elsket.
Sykkeltur
Hverdagslogistikk
For nå består livet i ganske mye mer enn det, når vi nå skal få hverdagslogistikken til å gå opp med en aktiv liten gutt og de ambisjonene vi begge har i hver vår jobb, og så blir det vel mest meg som har litt ambisjoner på treningsfronten, men de er veldig viktige for meg. Her kommer litt viktig info: Jeg har nemlig ikke førerkortet! I tillegg bor vi praktisk talt i Nordmarka. Ja, jeg vet – hvordan er det mulig? Jeg skal jeg ta lappen snart altså, men jeg har den jo ikke akkurat nå og uten Nordic Cab, så hadde jeg faktisk ikke fått hverdagene som «langrennsenke» gått opp. Når jeg for litt siden var alene med sønnen vår i tre uker fordi Eirik var på høydesamling var det takket være vognen at vi kom oss på babysvømmingen, jeg fikk handlet og gjort ærender ved å laste varer i vognen, vi kom oss kjapt til korona-test når det var litt snufsing på gang og ikke MINST jeg har fått gjennomført noen treningsøkter som det eller ikke ville blitt noe av. Mye kunne vært løst med å bestille mat på døren, skaffe barnevakter også videre, men er også veldig takknemlig for å kunne ordne så mye selv og ta med barnet vårt på ting. Han koser seg der han sitter når vi er på farten og han sover også godt i vognen. Så i den grad livet med barn kan være litt kaos og hektisk, så reduserer hvertfall Nordic Cab det som eller hadde gitt mye stress i mitt liv.
De 4 årstider
Jeg tenkte å fortelle litt om hver årstid som vi nå har opplevd med vognen.
Vinter
Snøen hadde falt da vi startet å bruke vognen. Skisesongen var i gang og jeg var mye alene med en 6-7 måneder gammel baby. Ambisjonen min var å konkurrere igjen i Norgescup på langrenn om et par måneder, og jeg måtte jo få trent. Da var det bare å pakke baby godt ned i posen sin med bobledress og lammeskinn og spenne på seg Cab’en. Å stake med vogn på seg nytter ikke så godt, men å gå diagonalgang og dobbelttak med fraspark går veldig fint. Både Eirik og jeg ble veldig overrasket over hvor behagelig den er å gå med. Festene er til selen vi går med er designet på en slik måte at det ikke rykker så mye i kroppen. I tillegg er den ekstremt stabil, noe som kom godt med da det ikke alltid var nykjørt der jeg gikk fra før jeg kom inn på de store løypene. På den tiden hadde jeg 1,5 km å gå til løypa. Så da satt jeg sykkelhjulene på vognen og la ski-meiene i bakrommet og trakk vognen ved å gå på beina med mine ski og staver i hendene. Da vi kom til løypa rigget jeg raskt om og stakk ut i skogen. Fordi det er tyngre å gå med vogn enn uten kunne øktene være litt kortere enn jeg ellers ville hatt dem og det passet fint for han lille knerten baki der. På den tiden startet alle turene med å gå et par hundre(!) høydemeter oppover og jeg kan love deg formen steg for hver skitur. Det var utrolig motiverende og nå gleder jeg meg til en ny vinter med Cab’en, denne sesongen med et par barneski i bakrommet.
Skitur
Våren
Snøen lå lenge i vår del av nordmarka, så det tok litt tid før vi rigget om vognen, men omsider fikk vi joggehjulet på. Vi kunne raskt se at minsten fikk en ganske så «smooth ride» i vognen og det resulterte i løpe- og gåturer på grusvei for vår del. Eirik synes vognen var veldig komfortabel å løpe med fra start, men jeg måtte ha litt tilvenning. Vi er ca. like høye og det viste seg at vi liker å løpe med håndtaket i ulike høyder. Det har blitt koselige trenings-og familieturer til Skjennungstua, der vi har tatt korteste vei noen dager og en lengre runde på ca. 21 km andre dager. På sistnevnte har far her virkelig fått kjørt seg opp bakkene til Skjennungstua der det ventet kanelbolle og Solo, samt matpakke til junior. Noe av det fine med å ha en slik vogn er at det er mye plass til å ta med deg det man måtte behøve, så både klesskift, mat og drikke, og leketraktor, bøker og kosedyr har fått være med på vårturene.
Sommer
I sommer har Cab’en stort sett vært rigget for sykkel og ettersom ingen av oss er spesielt tekniske er det gledelig at det er veldig enkelt å ta den av og på el-sykkelen vår. Jeg kan meddele at jeg var helt i mot at vi skulle kjøpe oss el-sykkel. Blir det noe trening av det da?, tenkte jeg. Men jeg må bite meg i mine ord for kombinasjonen el-sykkel + Nordic Cab er uslåelig! Jeg kan velge å trene og få en god svetteøkt, men jeg kan også velge å komme frem til vår destinasjon pen i tøyet og uten å svette så mye. Jeg trodde heller ikke at jeg ville være så komfortabel med å sykle i trafikken med en slik vogn, men dette måtte jeg bare lære meg når i vår og sommer jeg hadde flere «langrennsenke»-døgn. At vognen beveger seg så i ett med sykkelen og ligger så godt på veien gjorde at min frykt forsvant fort. Siden vi har hatt hjemme-sommer i år ble det mest turer i nærområdet, utenom transport til ærend og butikker, men det har gitt muligheten til å komme litt lenger inn i marka eller å ha litt lenger leke- og lunsjstopp på Skjennungstua som ikke er så langt fra oss.
Joggetur
Høst
Det er høst når jeg skriver dette og sykkelen står klar for nye eventyr med vognen bakpå. Vi satser på noen fine turer i marka med den før snøen faller. Som du sikkert har skjønt nå, er opplevelsene som Nordic Cab-familie er utelukkende positive for alle. Jeg kunne skrevet om fiffige detaljer og trukket frem mye mer, men det som står igjen som de viktigste erfaringene for meg er at terskelen for fysisk aktivitet for min del eller som familie, og terskelen for at jeg kan få ordnet ting uten å være avhengig av andre har blitt veldig lav. Det er ikke noe styr med utstyret og det er bare opp til meg selv å planlegge hva vi skal gjøre og pakke det vi skal ha med oss. Jeg har tenkt mange ganger at jeg er glad jeg ikke hadde «lappen» i mitt første år med barn, fordi ellers ville jeg kanskje ikke opplevd den eller den turen, eller fått så mye «gratistrening» gjennom aktiv transport. Så når jeg etterhvert kan ta bilen, vil jeg tenke meg om et par ganger ekstra før jeg gjør det. Vår lille sønn hadde første dag i barnehagen i dag og vi skal snart gå inn i en vinter der vognen igjen vil sørge for at mor og barn kommer seg ut på tur når pappa driver med OL-forberedelser, og at vi får en og annen familieøkt også.
Jeg personlig elsker å hente barna i barnehagen med joggevognen min. Jeg pleier som regel å gå, men har jeg dårlig tid løper jeg, og får en god treningsøkt samtidig.
Føler vi har vært ekstremt heldige den siste perioden med mye fint vær, og det er virkelig forfriskende å kunne få ekstra frisk luft når man likevel må hente barna. Vi ser på høner, toget, traktor (ja vi bor litt på landet) og barna synes det er veldig spennende! Normalt går hverdagen litt i ett og jeg føler virkelig vi får litt kvalitetstid, når vi går i vår egen verden hjem til huset.
På vei fra barnehagen
Bor man like ved barnehagen er det bare å lage en liten omvei, barna elsker å utforske og se nye ting, så det er ingen problem. Håper jeg kan motivere til litt mer aktivitet i hverdagen og kom dere ut.
