Fantastiske Åstdalen
Vi har fått helt dilla på teltturer, det er så fantastisk godt å komme seg ut, nyte tiden sammen ute i det fri. Nesten hver gang vi er ute sammen på dagstur er det en av oss som sier «Nå skulle vi hatt med teltet, så kunne vi blitt her lenger». Spør vi ungene hva de vil finne på i helgen er svaret ofte «telttur». Det er noe som rører ved meg når jeg hører barna si det. Selv føler jeg meg så fri ute i naturen, det er noe magisk ved stillheten og roen som treffer meg, når jeg kan senke skuldrene og bare nyte. Med små barn på tur er det jo til tider rimelig hektisk også, men det er så mye lettere å nyte de små øyeblikkene. Det er mindre søskenkrangling ute, uten leker, ipad og tvspill (det oppstår jo selvsagt ute også, men i mye mindre grad), ungene er mer positive og fornøyde Det er så godt å se de fryde seg over de små oppdagelsene de gjør på sin vei. Godt å se de kan glede seg over noe så lite, og være så lite opptatt av det materialistiske. De oppdager, utforsker og leker med det de finner i naturen. De mestrer, lærer og legger grunnlaget for et godt selvbilde.
Denne gang hadde vi planlagt en tur til Øyerfjellet, men værmeldingen tilsa at det var kaldt og mye vind. Siden minstejenta er såpass liten, valgte vi å finne et sted med mindre vind. Vi leste noen turblogger og kom frem til at vi skulle forsøke oss på Åstdalen. Det var jo bare en times kjøretur unna også, og ifølge kartet var det kort vei å gå inn til enkelte vann, noe vi var avhengig av siden vi skulle reise fredag etter barnehage, skole og jobb. 
Bilturen dit var spennende for ungene. Det var kuer, hester og sauer langs veien, vi lukket opp bilvinduet og ropte «BÆÆ» og det var visst hysterisk morsomt hver gang vi fikk svar.
Vi kom oss bare rett utenfor bildøren før 3-åringen hadde oppdaget noe spennende «Se!Se!En STOR maurtue!»
Vi var fullastet som vanlig. Nordiccaben var lastet med pledd, soveposer, liggeunderlag, telt, alt av mat og utstyr til matlagingen. Mannen hadde også en sekk med det vi trengte på veien, som mat og skift til minstejenta, vann til oss og matpakke.
3 åringen bar sekken sin med bamse, astmamedisinen sin , saueskinnet til lillesøster og drikkeflaske. Mens eldstegutten bar alt av sine klær for turen, samt drikkeflaske og bamse.
Jeg hadde minstejenta i bæresele og bar en 80L sekk på ryggen, med alt av klær. Minstejenta har blitt veldig glad i å sitte i bæreselen. Ekstra gøy er det når vi går i litt ulent terreng og det humper. Denne gangen lo hun seg frem til leirplassen.
Vi gikk ikke mer enn 300m før vi fant en fin leirplass. Tror nok dette er vår korteste tur. Turer med barn trenger ikke være så lange for at det skal bli en fin opplevelse. Men vi synes det er godt å gå et lite stykke fra bilen før vi slår opp teltet. Det gir oss en følelse av å være ordentlig på tur og langt inn i villmarka. Vi har inntrykk av at barna liker å slite litt for å komme frem. Det gir dem mestringsfølelse og det blir jo også ekstra godt å sette seg til rette med matpakka i hånda og observere de nye omgivelsene, når man er litt sliten.
Etter ett par hundre meter gikk mannen for å se om han så vannet. Det er alltid så spennende å dra til nye steder og ikke vite hvordan det ser ut der man ender opp.
Denne gangen kom vi frem til dette fantastiske synet.
Gutta fikk hjelp til å lage jakthytte av jervenduken, fikset seg et bål og dro ut på jakt.
Til middag spiste vi innbakt paprika, de lagde vi hjemme, pakket inn i folie og grillet på bålet i 15 minutter.
Det ble mye fisking på denne turen, det vaket som bare det, men med bråkmakere på tur blir det ikke mye fisk. 3-åringen synes det er så gøy å fiske, han får aldri fisk, men alikevel smiler han fra øre til øre hver gang vi kaster ut. Lagde seg en fiskesang/dans gjorde han også «Jeg får aldri fisk, jeg får aldri fisk, jeg får aldri fisk»
Eldstegutten har vært utålmodig med fiskestanga, det er jo ikke rart, når vi aldri får fisk. Men da jeg og mannen fikk hver vår ørret fikk også han dilla. «Mamma!Jeg visste ikke at DU kunne få fisk!» Da må jo han også klare det mente han. Og det har han vel egentlig rett i. Når det kommer til fisking så er jeg ganske fersk i gamet. Jeg har ikke fisket stort siden jeg var liten, og det merkes. Iløpet av denne turen knakk jeg en fiskestang, surret ut et halvt snøre og var bare millimeteren unna å kaste meg selv ut i vannet. Så det at JEG fikk fisk var vel ren flaks.
Jeg måtte ut å koke vann til melka hennes, for det hadde vi jo glemt dagen før. Det fristet ikke mye å gå ut av soveposen i kulda den natten. Men da jeg gikk ut var det et fantastisk syn som møtte meg.
Hele vannet var tåkelagt av en tykk tåke som hadde en enorm fart over vannet.. Det var utrolig vakkert..Magisk!! Etter at minstejenta hadde fått mat, la vi oss begge inne i den store jervenduken itilegg til soveposen, da fikk vi stengt lyset ute, og endelig sovnet hun igjen.
Men først oppe var som vanlig lillesøster!! Det tar på å være storebror når man har en lillesøster som holder en våken.
Før vi forlot nok en herlig teltplass med mange gode minner i bagasjen. Hit skal vi definitivt reise tilbake!
FOTOKONKURRANSE
Vi liker å bli inspirert av andre turinteresserte der ute! Del dine turbilder med oss på Instagram #startlifeexploring. Vi velger ut ett vinnerbilde 1 September. Premien er et GAVEKORT fra http://www.Nordiccab.no på 3000kr. God tur!!
Overnatting med barnas turlag
I helgen var vi klare for nok en telttur. Denne gang var det overnatting med barnas turlag i Løten, fra fredag til lørdag som stod på planen. Pakkingen gikk mye bedre og raskere denne gang, Øvelse gir mester. I barnas turlagkalender stod det informasjon om oppmøte og hva vi evt måtte ha med oss. Vi skulle møte opp på en p-plass og gå i samlet gjeng inn til Svartskogkoia, som ligger i Mosjømarka langs Rondanestien. Der skulle vi spise medbrakt niste og evt overnatte i hytta, eller under åpen himmel for de som ønsket det. Denne helgen var det meldt regn, så vi tok med teltet. Nå har det seg slik, at vi stort sett alltid kommer litt for seint, spesielt nå etter vi fikk 3 barn. Så vi sendte en sms til en av turlederene og ble informert om at det var godt skiltet hele veien. På parkeringplassen møtte vi på en turleder og en familie, de var pakket og klare for den 1.5 km lange veien inn til hytta. Vi hadde jo et helt lass å lesse på oss, samt at vi måtte kle oss etter været, så vi skulle traske etter når vi var klare.
Rimelig stolte av oss selv var vi, når vi kom oss ut av bilen med alt utstyret og så hvor mye vi faktisk hadde fått plass til i og på den lille bilen. Vi tvilte jo på at dette skulle gå før vi begynte å pakke inn. Men vil man på tur, så kommer man seg på tur!
Gutta var spente og klare som krutt for veien inn til hytta
Vi fant ut at vi hadde glemt noe veldig viktig til denne regnværshelgen..Mannens regntøy..hmmf..litt dårlig kommunikasjon her ja, eller en litt dårlig lytter.. Jeg sa nemlig «Jeg har pakket alt til meg og ungene, men kun tannbørsten din! Du kan pakke for deg selv!» Tror ikke han hørte noe av dette..Heldigvis hadde vi en paraply i bilen og helgen var reddet.. Humret for meg selv der jeg så han trasket avgårde med fullastet Nordiccab sykkelvogn og paraply.
Allerede ved inngangen til stien møtte vi vår første utfordring..3-åringen ville ikke gå over vannet, selv ikke med barnevader. Jeg forsøkte å overbevise han om at dette skulle gå helt fint, men til ingen nytte. Jeg hadde lillesøsteren på magen og en stor sekk på ryggen, og ville helst slippe å lasse av og på meg allerede så tidlig. Da var det godt med en overbevisende storebror tilstede «Kom igjen a! Med de buksene der kan du gå hvor du vil! Bortsett fra i lava og flammer da..» Og han trasket fornøyd over han!
Vi brukte nok litt lang tid på veien..man kan jo undres hvorfor..Så turlederen vi møtte på parkeringsplassen, kom for å se etter oss, og tok følge med oss inn til hytta igjen. Han var til stor hjelp for 3-åringen som satte seg ned der det passet han, og som gjerne kan studere en maur i timesvis. «En maur!En maur! ropte 3 åringen nok en gang «Se der ja. Du fant en maur du!slike kan vi se mange av inne ved hytta også!»
Vel fremme ved hytta var det flere familier og barn, noen av dem var på dagstur og reiste hjem på kveldingen. Men det ble nok av tid for lek og morro for ungene, før de reiste hjem igjen.
Det var vi, en familie til, og de to turlederene som skulle overnatte. De andre overnattet i hytta, mens vi ville sove i telt.
Å få hjelpe til med å sette opp teltet er alltid stas. Ikke lenge han har ro nok til det, men man vokser på å få bidra litt.
Den kvelden ble det mye lek på ungene, og meg som fikk de med på gjemsel. Jeg hjalp 3-åringen med å gjemme seg og ifølge de store gutta var vi «Skikkelig gode i gjemsel» Noe 3-åringen var stolt over å få høre fra dem.
Vi fikk også slappet av, mens ungene lekte i hengekøyene resten av kvelden. Fantasifulle som de er hadde de årer, og reiste til både Østland og Tyrkia, de måtte passe seg for de farlige haiene i havet. 3-åringen falt uti og de andre ropte «Fort deg!fort deg haien kommer!» og han lyste av skrekkblandet fryd og kastet seg opp i køya igjen.
Da regnet kom gikk vi inn i teltet og la oss for å sove. Det tok riktignok en god stund før vi klarte å roe ned de to overgira guttene, som så gjerne ville leke mer med de nye vennene sine. Men vi fikk de da inn i posen etterhvert.. Det er så utrolig godt å legge seg inn i soveposen til fuglekvitter og regndråper som pistrer mot teltet. Den natten sov vi godt og lenge..
Minstejenta var som vanlig oppe først, mens guttene sov til nærmere 9.30. Frisk luft gjør underverker på nattesøvnen til ungene.
Lillesøster ble litt grinete utover morgenen, da er det godt med storebrødre som får opp humøret med bamseteater. Kos, lek og oppmerksomhet, var det hun trengte før hun sloknet i Nordiccaben.
Herjing og basing i teltet er noe av det morsomste denne fyren vet, og siden det regnet ble det mye av det denne morgenen.
Ute ble det mer lek i hengekøyene, jakt etter småkryp og kakespising inne i hytta.
Vi tok farvel med de nye vennene, avtalte å holde kontakten og få til en felles tur med barnas turlag ved en senere anledning. Vi pakket sammen og forlot nok en herlig teltspot. Vi planla turen videre og ble enig om å gå 1 av 10 topper i Løten, som vi fikk brosjyren på. Finstadgårdshøgda var jo ikke så langt unna.
Vi trasket oss gjennom skogen med lasten vår. Ungene er raske til beins tidlig på dagen.
Da vi kom til bilen, pakket vi ut det vi trengte for en liten topptur.
Eldstemann hadde nok sett for seg å komme hjem å spille minecraft, og var rimelig skuffa da han fikk vite vi skulle videre. «Jeg gidder jo ikke gå på tur, når vi akkurat har vært på en tur». Men som vanlig var det ikke mye som skulle til for å få tankene bort fra spillet hjemme. Mannen fant en stokk og noen kongler og dro igang litt skogsgolf. Og humøret kom på topp igjen. Mosjømarka er kjent for sine store arealer med furuskog, og det var veldig ulikt de stedene vi har vært tidligere. Åpent, lyst med høye furutrær så langt øyet kunne se.
Gleden var stor da vi fant posten. Post nr 6, Findstagårdshøgda. «Det var jo ikke langt i det hele tatt» sa eldstemann. Og sa seg enig i at de var flinke til å gå på tur
.
Vi tok en lettvint lunsj, rett i koppen på primus og polarbrød.
Noe av det beste 3-åringen vet er å fange småkryp. De ble det mange av på denne turen. Guttene har en naturforsker bok som vi har begynt å ta med oss på tur, der leser vi om krypene og dyrene vi ser og man får en introduksjon på hvordan man kan bli en naturforsker. Dette synes eldstegutten er veldig spennende. Vi hadde med en notatbok der han lagde en oversikt over småkrypene de fant: Dato, art, sted, vær, hvor og hva småkrypet gjorde når han fant det. Jeg spurte han hva han ønsket å finne ut av opplysningene han fikk. Han ønsker å finne ut hvilke kryp han finner flest av, om lik art gjør det samme og om de befinner seg på samme sted. Han ønsker å skrive mange sider før han trekker en konklusjon.
Vi fant et tre som hakkespetten hadde vært på. Det var ekstra spennende nå som hullene var så langt nede at de fikk utforsket de skikkelig.
Vi møtte på zombien som befinner seg i Svartskog og måtte løpe så fort vi kunne.
Plutselig ble zombien borte..»Hvor ble han av?» Vi listet oss forsiktig og småskremte ned mot parkeringsplassen.
Også kom denne skapningen fråtsende ut fra skogen.
«Mere!!Mere!! ropte 3-åringen. Men vi får nok ta det igjen neste gang. Nå var vi slitne og klare for hjemreise.
Ved middagsbordet hjemme snakket vi om turen. For eldstemann var helt klart det beste med turen at vi hadde god tid og ikke stresset. Han syntes det gøyeste var å leke i hengekøyene og skrive i insektsboken sin. For 3-åringen var marihøna som satte seg på capsen hans, et stort høydepunkt. Og for oss voksne er det å komme seg ut med ungene og ha masse tid sammen, i en ellers så hektisk hverdag, noe vi setter stor pris på. Vi har mer tid til å se de små øyeblikkene og være mer til stede i barnas utforskning og nysgjerrighet..Vi blir ikke avbrutt av ipader, tv-spill og andre elektroniske dupleditter og sist men ikke minst har vi jo en helt fantastisk fin natur i dette landet, som så absolutt bør utnyttes til det fulleste! Norge er ikke skapt for å sitte på rumpa!!
På telttur i skogen
Fredag til søndag dro vi på telltur, vi kjøpte oss et kart over Stange og Løten av turistforeningen, snakket litt med han bak disken og kom frem til et fiskevann i Stange. På kartet var det tegnet av en blåsti..Den fant ikke vi og måtte dermed traske innover på rødstien i myra, Nordiccaben var fulllastet og vi hadde hver vår store sekk, jeg hadde minstejenta i bæreselen på magen, gutta våre bar hver sin sekk. Den ca kilometer lange veien føltes som en milelang vei i den tunge myra, med all den lasten, og det ble stadig mørkere og seinere, ungene var også slitne. Vi tok etterhvert sekken til 3 åringen og fant ut at jeg skulle legge fra meg bagasjen å gå videre innover for å se om det var langt igjen eller om vi rett og slett skulle droppe nærheten til vannet og telte der vi sto. Usikker på om vi i det hele tatt var på rett sted var iallefall jeg, siden blåstien som var tegnet opp på kartet ikke var å se.
Da jeg hadde gått et lite stykke kjente jeg luften virket kaldere og renere og jeg fikk en følelse av nærhet til vann. Det var blitt såpass mørkt at sikten ble dårlig, men endelig kunne jeg skimte vannet i mørket. «Mamma Mamma!!Ser du noe?» hørte jeg som et ekko langt i det fjerne.. «jeg ser vann!!» Jeg gikk tilbake for å hente bagasjen og kunne se en lettelse i ansiktene til de andre. «Nå er det ikke langt igjen!»
Vi lette en stund etter et egnet sted å slå opp teltet. Det var utrolig ulent terreng og mye myr og vann, men vi fant til slutt et egnet sted. Det er ikke lett å få opp teltet i mørket, det tok sin tid. Barna fikk noe å spise på og vi lyttet til lydene i det fjerne. Vi kunne høre noen fugler rundt oss og uling i det fjerne, vi syntes det hørtes ut som en flokk med ulver, men mannen var skråsikker på at det bare var gjøende hunder, så vi slo oss til ro med det.
«Så utrolig deilig! Nå kan vi bare slappe av å gjøre det som faller oss inn, vi har jo ingen planer!!» sa jeg. «Ja det er jo det jeg sier! Kommer det fra mannen, det er best å ikke ha planer»..Ja jeg er vel kanskje litt for ivrig i planleggingen min når vi er på tur..Tenkte jeg for meg selv.. Vi stekte pannebrød med bacon og bestemte oss for å ta en liten tur, utforske området. Det er alltid så spennende på nye steder.
Vi plukket..eller gutta plukket mark til kroken
Og vi så etter dyretegn. og småkryp. Her har gutta funnet noe de lurer på om kan være et revehi. Slike hull fant vi masse av. Vi har lest oss opp og funnet ut at det ikke var det. Et revehi er ca 25cm høyt og 20 cm bredt. Rundt hiet ligger det ofte fjær og bein, og det er nok litt lunere enn det hullet guttene fant.
Vi fant en liten hytte hvor vi tok en rast og plukket flere mark.
Vi gikk tilbake til teltet og på hjemveien så vi etter flere tegn. Vi fant elgebæsj og rådyrspor og en salamander til, men den var så rask så det var bare noen av oss som fikk et glimt av den. For oss er maten blitt viktig på tur. Mat smaker så utrolig godt ute og det er gøy å kokkelere og eksperimentere litt med utemat. Vi må ofte tilberede litt hjemme før vi drar på tur. Dette er noe vi er ganske så ferske på, men noe vi helt klart skal fortsette med. Jeg har gått til innkjøp av boken Utemat og på denne turen ble den brukt. Til lunsj denne dagen spiste vi Tacopannekaker med tilbehør, noe ungene digger og alltid spiser masse av. Vi lagde også en forfriskende jordbær/rabarbara drikk.
Eldstemann gikk gjennom oppskriftsboken før turen og hadde bestemt seg for å lage havredigg. Den lagde han helt selv. Kokte sjokolade på primus og blandet havregryn i, som han så bakte sammen i muffinsformer. Han har bestemt seg for at han skal på telttur alene når han bli 9 eller 10 år, altså om 2-3 år og ønsker derfor å lære seg å bli mer selvstendig på tur, og trene på å klare seg alene i skogen, noe jeg synes er helt supert.
Nå har det seg slik at på tur med to små høylytte villmenn, får vi som regel ingen fisk. Han ene liker også å kaste pinner og stein i vannet, og vi har vel så og si gitt opp å fortelle han at han skremmer bort fisken. «Jeg elsker å kaste stein i vannet! sier han selv»..Vi må nok slå oss til ro med at det blir lite fisk i noen år fremover, om 1 eller 2 års tid er det kanskje håp..
Jeg og gutta tok oss en tur så mannen skulle få fiskero, lillesøster sovero, og for å se om vi fant blåstien som vi så gjerne ville gå veien tilbake. Men vi fant ingen blåsti. Vi fant en masse pinner som vi kunne knekke med hodet og låret! Eldstemann var så utrolig stolt over å ha en lillebror som klarte å knekke råtne pinner med beinet.»Mamma! Se! Se! hva jeg lærte han a!!se hvor flink og sterk han er!!» Og stoltere 3 åring tror jeg du skal lete lenge etter.
Vi hadde også mosekrig og fant en skrent å hoppe/rulle ned. Der holdt vi på en times tid før vi gikk tilbake for å se om mannen hadde fått fisk.
Vi ble overrasket over hvor kort veien føltes på tilbakeveien. Har nok litt mer energi tidlig på morgenen.
Og nok en gang kan vi si – Selv om det var litt slit å komme seg dit. Var det så absolutt verdt det og vi gleder oss til neste tur!
Middag i skogen med gode venner
På onsdag etter skole og barnehage tok vi turen til skogs med primus, restemat og gode venner. Vi pakket Nordiccaben med alt av utstyr og minstejenta, og trasket avgårde. Turen gikk til nærskogen og vi var vel ikke mer enn noen hundre meter inn før vi fant et egnet sted. Ungene var slitne og de største gutta ville vel egentlig ikke ut, men er de først ute av døra så er det som regel ikke så værst likevel. Fuglekvitter og frisk luft er helt fantastisk sånn midt i hverdagen og man trenger jo ikke legge ut på langtur for å få en fin opplevelse.
Godt å slappe av i skogens ro etter en lang skoledag
Jogge/sykkeltur langs mjøsa
Nå som jeg er i mammaperm med minstejenta, har også guttene reduserte plasser i barnehage og SFO, det betyr mer tur-tid på oss! På torsdag tok jeg og de to minste en jogge/sykkel tur ned til byen for å treffe en venninne og hennes lille gutt. 3-åringen syklet så langt han orket og når han ble sliten fikk han slappe av i caben sammen med lillesøster. Det var fantastisk deilig vær denne torsdagen og veien langs mjøsa er et utrolig fin og trygg for ungene.
Med 3 barn er det ikke så ofte jeg tar meg tid til å trene på egenhånd, så jeg forsøker å være aktiv med ungene. De setter også stor pris på jogge/sykkelturene våre og overrasker stadig med sin utholdenhet.
Langhelg og telttur på Tjøme
5 mai fikk vi muligheten til å ta oss en langhelg, den ville vi utnytte ute i det fri. Vi lurte en stund på om turen skulle gå ut i skog og mark eller om vi skulle satse på skate/friluftstur til Tjøme. Vi endte opp med Tjøme og den fantastiske skateparken de har der denne gangen og vi angret ikke. Været hadde vært skikkelig dårlig tiden i forveien, men iløpet av denne helgen kom sommertemperaturen og ga oss en skikkelig feriefølelse. Vi har teltet i Tjøme før, men da på campingplass, vi er igrunn ikke så veldig glad i campingplasser og masse mennesker når vi er på tur, trives best på litt øde steder med fine naturopplevelser. Vi googlet oss frem til lilleskagen. Etter fire timer i bil var gutta temmelig klare for å røre på seg, bestemte oss for å ta turen ned å se om vi fant en teltplass før vi dro med oss all bagasjen. Gutta løp og hoppet seg innover stien og var overasket over alle hvitveisene de kunne se -Se!! Det må jo være mer enn tusentusenvis, og mye mer enn det! og det var så utrolig godt å tusle nedover stien med løpende glade barn, hvitveis så langt øyet kunne se og fuglekvitter fra alle kanter. -Magisk!
Det er her vi skulle bodd sa jeg til mannen. Han syntes også det var fint, men trives nok best mellom grantrær og ferskvann. Da vi hadde fulgt stien en stund åpnet landskapet seg og en fantastisk fin sandstrand kom til syne.
Der fant vi etter mye om og men en liten gressflekk som vi bestemte oss for å telte på. Vi gikk tilbake til bilen og lasset oss og nordiccaben ned med klær og utstyr, jeg ble rimelig irritert da jeg fant ut at jeg hadde glemt bæreselen, hadde ikke noe annet valg enn å bære lillesnupp med meg, men vi kom da frem.
Ungene gikk bananas! klatret, løp, hoppet og 3 åringen skulle helst være på de mest risikable stedene han fant, høyest mulig og helst rett ved vannet, vi bestemte oss dermed for å få opp teltet så fort som mulig. Det endte med at mannen måtte fikse alt og jeg passe på ungene.
Når teltet var oppe kom mørket sigende, det var godt å legge seg nedpå. Endelig er det blitt såpass mildt at lillesnuppa på 4 mnd kan være med på telttur. Slike turer skal det nok bli mange av fremover. Men den natten hadde jeg problemer med å sove, jeg var kald og våknet flere ganger gjennom natten. Liggeunderlaget mitt var iskaldt, og jeg følte meg frossen inn til beina, tenkte i mitt stille sinn at flere teltturer med kalde netter blir det ikke på meg. Ungene ble sjekket flere ganger den natten og de var gode og varme. Jeg klarte å vrikke til meg litt plass på reinsdyrskinnet til ungene, puttet et ekstra teppe inn i soveposen min og sov godt resten av natten. Da vi våknet var det varmt i teltet og vi åpnet poser og tok av luer og lag med ull. -Jeg blir med på en natt til hvis vi ordner et reinsdyrskinn til! Desverre var det tomt for skinn på xxl, men vi fikk tak i et nytt og bedre liggeunderlag, de neste nettene sov jeg meg godt igjennom. Fikk erfart hvor viktig liggeunderlaget er og skal absolutt gå til innkjøp av et reinsdyrskinn til. Helgen ble tilbragt langs vannet , i sanda og skateparken, vi hadde noen fantastiske dager sammen.
På vei hjem mimret vi og kom frem til at det føltes som 4 dagersturen vår, var en ukeslang ferietur med alle opplevelsene og inntrykkene den ga oss. Av og til kan det føles helt håpløst å skulle få hele gjengen pakket og klare for en helgetur, og denne gangen var det lenge siden sist, vi hadde tydeligvis gått ut av trening, i tilegg har vi et ekstra barn med på lasset..det var fullstendig kaos dagen i forveien og vi ble ikke ferdig med å pakke kvelden før som planlagt. Men hver gang er vi enig i at det er så absolutt verdt det! Og neste gang skal vi nok planlegge og ta det litt mer strukturert.
Ønsker tips til gode og varme liggeunderlag, noen erfaringer?
Joggetur
I går tok jeg med ungene ut på joggetur, får sjeldent tid til trening uten barn og forsøker derfor å være mye i aktivitet sammen med barna. Minstejenta på 4 mnd sov godt i Nordiccaben hele veien. 3 åringen sparket seg frem hele 4 km på løpesykkel og var fortsatt like blid etter dagens økt.
Galleri
