I påsken hadde vi planlagt en femdagers sykkel/telttur, men det er ikke alltid ting går etter planen. Denne gang ble minstejenta syk kvelden før vi skulle reise. Påskeegg-jakten ble flyttet til nærskogen, og vi bestemte oss for å ta små utflukter med de friske i nærområdet. Gutta gledet seg veldig til telttur, så vi fant ut vi kunne ta en hengekøye overnatting i nærskogen Furuberget. 4-åringen hadde ikke sovet i hengekøye før og var veldig spent. Vi har foreløpig bare to hengekøyer, så gutta pakket ned hver sin, mens jeg dro med meg et 2-manns telt. Det var bare jeg og gutta som skulle på tur denne gang, og det ble en del bagasje, så vi pakket alt i NordicCab varevognen og jeg dro den etter meg. Når man skal på tur i nærområdet har man muligheten til å ta med litt ekstra, så nå skulle både pil og bue og blink med.
Vi bestemte oss for at det ikke skulle bli noen lang etappe til fots. Med såpass mye last og med tanke på at det bare var jeg og guttene, ville det muligens blitt mer slit enn kos med lang innmarsj, så denne gang var det guttene som skulle finne en plass å campe. Og det endte med en gåtur på ca 100m. Rett over første lille topp fra boligfeltet fant guttene en egnet spot. Og selv om det bare var i nærskogen og så nære hjemmet, følte vi oss ganske så alene på andre siden av toppen. Fuglene kvitret og solen strålte gjennom de lange furutrærne.
Vi satte opp køyene til gutta først og de koste seg der mens jeg fikk opp teltet og presseningen. Vi hadde med en stor pressening som dekket hengekøyer og inngangen til teltet itilfelle det skulle komme en regnskur. Og vi ble veldig fornøyd med den koselige leirplassen vår.
Vi gjorde det veldig enkelt og spiste matpakker med pastasalat til kvelds. Guttene fikk en liten påskepakke med godis og bøker og vi koste oss godt i campen utover kvelden. 4- åringen ville legge seg tidlig denne dagen, det var nok litt ekstra stas å få sove i hengekøye, han lå der å dinglet og sang mens jeg og eldstegutten bygget hytte.
Eldstegutten kjøpte seg pil og bue på villmarksmessen i fjor og i år fikk han blinken, det gjorde skytingen ekstra morsom, så vi holdt det gående til solen gikk ned.
4-åringen sovnet først. Det så så utrolig fredfullt og behagelig ut å ligge i den myke soveposen, dinglende i trærne.
Guttene våknet i 9 tiden og ville lage frokosten selv, havregrøt med syltetøy på primus. Vi la regnsdyrskinn i hytta vi bygget dagen før og det ble en riktig så koselig frokoststund.
Etter frokost fikk vi hyggelig overraskende morgenbesøk av fetter, tante og onkel.
4-åringen fikk kalde føtter og ville hjem til pappa og lillesøster, da var det godt veien var kort. Eldstegutten ville være i skogen en stund til, så vi koste oss med nypoppet popcorn på primus og mer bueskyting før vi vendte snuten hjemover.
Ifølge eldstegutten var dette «Det beste stedet vi har overnattet!» Nå hører vi det nesten hver gang vi telter, men det er godt å se at det ikke skal så mye til før de koser seg utendørs. Man trenger ikke dra så langt hjemmefra for å kose seg på tur.
Gutta var spente og klare som krutt for veien inn til hytta
Vi fant ut at vi hadde glemt noe veldig viktig til denne regnværshelgen..Mannens regntøy..hmmf..litt dårlig kommunikasjon her ja, eller en litt dårlig lytter.. Jeg sa nemlig «Jeg har pakket alt til meg og ungene, men kun tannbørsten din! Du kan pakke for deg selv!» Tror ikke han hørte noe av dette..Heldigvis hadde vi en paraply i bilen og helgen var reddet.. Humret for meg selv der jeg så han trasket avgårde med fullastet 
Vel fremme ved hytta var det flere familier og barn, noen av dem var på dagstur og reiste hjem på kveldingen. Men det ble nok av tid for lek og morro for ungene, før de reiste hjem igjen.
Vi fikk også slappet av, mens ungene lekte i hengekøyene resten av kvelden. Fantasifulle som de er hadde de årer, og reiste til både Østland og Tyrkia, de måtte passe seg for de farlige haiene i havet. 3-åringen falt uti og de andre ropte «Fort deg!fort deg haien kommer!» og han lyste av skrekkblandet fryd og kastet seg opp i køya igjen.
Minstejenta var som vanlig oppe først, mens guttene sov til nærmere 9.30. Frisk luft gjør underverker på nattesøvnen til ungene.
Vi tok farvel med de nye vennene, avtalte å holde kontakten og få til en felles tur med barnas turlag ved en senere anledning. Vi pakket sammen og forlot nok en herlig teltspot. Vi planla turen videre og ble enig om å gå 1 av 10 topper i Løten, som vi fikk brosjyren på. Finstadgårdshøgda var jo ikke så langt unna.
Vi trasket oss gjennom skogen med lasten vår. Ungene er raske til beins tidlig på dagen.
Eldstemann hadde nok sett for seg å komme hjem å spille minecraft, og var rimelig skuffa da han fikk vite vi skulle videre. «Jeg gidder jo ikke gå på tur, når vi akkurat har vært på en tur». Men som vanlig var det ikke mye som skulle til for å få tankene bort fra spillet hjemme. Mannen fant en stokk og noen kongler og dro igang litt skogsgolf. Og humøret kom på topp igjen. Mosjømarka er kjent for sine store arealer med furuskog, og det var veldig ulikt de stedene vi har vært tidligere. Åpent, lyst med høye furutrær så langt øyet kunne se.
Gleden var stor da vi fant posten. Post nr 6, Findstagårdshøgda. «Det var jo ikke langt i det hele tatt» sa eldstemann. Og sa seg enig i at de var flinke til å gå på tur
Vi tok en lettvint lunsj, rett i koppen på primus og polarbrød.
Vi fant et tre som hakkespetten hadde vært på. Det var ekstra spennende nå som hullene var så langt nede at de fikk utforsket de skikkelig.
Plutselig ble zombien borte..»Hvor ble han av?» Vi listet oss forsiktig og småskremte ned mot parkeringsplassen.
