Vi har teltet på vinteren før, men aldri på snø. Vi har snakket om å gjøre det i lang tid..og latt oss friste av utallige bilder på instagram..men tanken på kulden har nok satt en stopper for det. Jeg er veldig frossen av meg, for resten av gjengen har det gått fint i 5- i 3 sesongsposer, men med snø under teltet kan det fort bli kaldere. Erfaringsmessig etter noen teltturer (hvor bare jeg ble kald) er reinsdyrskinn det absolutt beste liggeunderlaget vi har brukt. Nå hadde vi også gått til innkjøp av gode vintersoveposer til meg og ungene så nå i år måtte vi bare komme oss avgårde.

Vi hadde planlagt en tur i Gåsbu. Men da vi så Mattisrud gården i Løten hadde vinterferieaktiviteter mandagen, med hundekjøring, gårdsdyr, aking og cafe bestemte vi oss for å telte i nærheten av gården fra lørdag til mandag og få med oss aktivitetene på gården siste dagen.

Ungene våre er ekstremt glad i hunder og hundekjøring har alltid fasinert meg. Så dette gledet vi oss stort til. Vi kontaktet vertskapet på Mattisrud å forhørte oss om skiløyper og muligheter for telting i området og det var  både oppkjørte løyper og fine teltplasser i området, vi ble anbefalt et sted ca 1 km innover i skogen.

Vel fremme på Mattisrud ble gleden stor da vi så hvem som ønsket oss velkommen ved parkeringsplassen. Vi fikk hilse på en gjeng med nysgjerrige sauer og kaklende høner. Etter vi hadde pakket ut, kom nederlaget..Vi hadde jo klart å glemme draget til fraktevognen…

Heldigvis hadde vi ikke reist så alt for langt denne gang, og med masse dyr og skimuligheter ble ungene bare glade for å vente mens pappa reiste hjem etter drag. Jeg ble riktignok litt stresset over tidspresset i forhold til leggerutiner og tanken på å slå leir i mørket, men klarte å vende tankene i positiv retning.

Vel fremme etter en kilometers skitur lesset vi ut utstyret og fant et godt egnet sted for å slå leir. Ungene syntes nok det var gøy med mørket, fikk på seg hodelykter og gikk igang med å grave seg huler. Minstejenta sovnet i cabben og vi gravde oss plass og slo opp teltet.

Vi sov oss godt gjennom natten i gode vinterposer og varme klær og ungene var strålende fornøyd da de våknet. Minstejenta havnet i min sovepose iløpet av natten, da jeg syntes det var lettere å kontrollere temperaturen hennes på den måten. De minste barna får jo ikke gitt beskjed om de blir for kalde, så det ga meg trygghet og også jeg fikk sovet meg gjennom natten uten å våkne.

Og vi sov så godt. I 9 tiden våknet vi, uthvilte og klare for en ny dag. Vi sover så utrolig mye bedre ute og det er helt fantastisk å våkne opp i frisk luft omringet av natur og stillhet.

Det ble mye bålkos iløpet av denne turen, vi hadde mimeleker  og ulte etter ulver. På denne turen erfarte vi riktignok at vi bør ha et større telt til en flere netters telttur på vinteren med barn, da det var umulig å få hengt opp klær inne i teltet pga plassmangel, på sommeren fungerer dette teltet utmerket, men nå ble jo både jeg og eldstegutten kliss våte. Heldigvis var været fint og vi fikk tørket klær ved bålet ute mens vi klarte oss med ekstra fleece og ull.

Området var perfekt for utelek og skiturer, med en seter med bratte bakker og oppkjørte skiløyper i begge retninger.

På telttur kommer man veldig tett på hverandre. Vinteren holder oss også mer samlet, vi holder varmen rundt bålet og i det trange teltet. Det er til tider veldig koselig men det kan også by på litt utfordringer i forhold til søskenkrangling. Men det er de gode stundene vi tar vare på:)

Heldig var jeg som fikk knipset dette herlige øyeblikket mellom bror og søster «Du er min aller beste venn lillesøster!Vet du det?»

Vi pleier vanligvis å være treige med å komme oss avgårde etter endt telttur, men denne dagen skulle vi rekke å få med oss hundekjøring på Mattisrud og ungene var gira på å komme seg avgårde så fort som mulig.

På parkeringen på Mattisrud ble vi denne dagen møtt av en gjeng livlige og herlige huskyer som var super ivrige på å komme igang med kjøringen.

Det var ingen tvil om at dette var en opplevelse som gjorde inntrykk på gutta. Etter endt kjøretur ble vi stående i timesvis for å kose og se på hundene.  4-åringen er nok litt over gjennomsnittet glad i hunder, og spurte like godt hundekjøreren om han ikke kunne få ta med seg alle de 11 hundene hjem. Heldig som han var fikk vi tilbudet om å komme å besøke hundene en dag, og det gledes det stort til.

Dagen etter vi kom hjem var det stor stas for 4-åringen å se seg selv avbildet i avisen med hundene. Denne turen gjorde virkelig inntrykk på barna og vi ser frem til flere turer på Mattisrud og det er nok heller ingen tvil om at det blir mer hundekjøring og vintertelting på oss.