Denne turen ble en impulstur for meg og eldstegutten og godt er det, ellers tviler jeg på at det hadde blitt noen tur på oss i det hele tatt. Jeg er nemlig av den frosne typen og jeg hater å fryse. Jeg har heller aldri vært på overnatting ute uten mannen før, hadde jeg fått god tid til å tenke over alt som kan skje så hadde jeg nok mest sannsynlig droppet hele greia.

Jeg rakk bare å pakke sammen sakene og iløpet av den tiden var det noen tanker som streifet hodet.»Hva er det jeg har lagt meg ut på nå? dette kommer jo ikke til å gå bra..Det er jo ikke sikkert jeg klarer å tenne bål engang..og tenk om jeg blir mørkeredd alene ute i skogen» Men jeg klarte å vri tankene over i positiv retning. Vi skulle jo tross alt bare i nærskogen for natten, og vi hadde nok av mat. Vi tok tilogmed med primusen itilfelle vi ikke skulle klare å tenne bål, og masse tørr ved hjemmefra.

Et rikt og spennende friluftsliv dreier seg om å utfordre seg selv, tøye grensene litt etter litt og etterhvert så vil man jo klare det meste. Det har vi erfart på godt og vondt siden den gangen vi tok med eldstegutten 7 måneder gammel, på vår første tur til en av DNT hyttene i Oslo-marka. Siden den gang har vi hatt utrolig mange fine turer i hytter og telt i skog, mark og fjell. Turene blir stadig lengre, temperaturene kaldere og vi stortrives ute på tur. Vi liker å ha noen utfordringer og lage oss nye mål underveis. Og vi ser at også ungene mestrer og lærer, det er nok lett å undervurdere hva man kan ta med barn på. Men som oss voksne trenger de en gradvis fremdrift på utviklingssøylen. Jeg trodde vel aldri for noen år siden at jeg og eldstegutten skulle trives i hengekøye i skogen på vinteren.

For dette året har jeg satt meg et mål i å bli mer selvstendig på tur og kunne ta med ungene på overnatting i skogen uten å være avhengig av mannen. For søsken er jo også denne enetiden viktig, og hvor får man mer tid til å snakke sammen og samarbeide enn ute i skogen alene på tomannshånd?

Det ble så mye bagasje at vi ikke fikk plass i sekkene, derfor ble varevognen fra Nordiccab ble tatt i bruk, som også kan brukes som pulk. Vi hadde med masse tørr ved, mat, vann, ekstra varmt tøy, hengekøyer, reisdyrskinn, tepper, vintersoveposer, primus og kokkeleringsutstyr. Nærskogen her er rimelig bratt, vi ønsket oss opp i høyden og jeg hadde nok ikke kommet meg opp uten dyttehjelp fra eldstegutten. Pigger skulle jeg nok hatt under skoa, for enkelte steder ble jeg nødt til å krabbe meg oppover.

Vi gikk feil sti og endte opp med å gå en skikkelig omvei. Det ble godt over en times gåtur før vi innså at vi ikke rakk frem dit vi skulle før det ble mørkt, og fant en avsides, fin egnet spot å sette opp hengekøyene. Eldstegutten hadde gledet seg skikkelig til å legge seg i hengekøya, og det var så vidt jeg fikk lokket han ut igjen til mat og bålkos.

Vi koste oss med kakao, tacopannekaker, lørdagsgodis, kortspill og hyggelig samtale rundt et knitrende bål i et mørkt og stille vinterlandskap. Skikkelig kvalitetstid på meg og eldstegutten.

Overnatting i hengekøyer

Vi la oss ned i køyene. Jeg lå oppe og han nede. Snøen pistret mot duken og køyene vugget i vinden. Jeg leste for han til han sovnet, og når han sov ble Luridiumstyven byttet ut med pensum. Det tok riktignok litt tid før jeg klarte å venne meg til svaingen, men når det var gjort, sov jeg så utrolig godt.

Vi våknet kl 9 neste morgen gode og varme i soveposene. Vi var uthvilte og bestemte på at dette var  et fantastisk sted å våkne. Og vi gleder oss  til neste tur:)